Kirkekaffe

Jeg hører til den del av menighetens medlemmer som prøver å komme meg i kirken en gang i måneden. Jeg har alltid hatt litt vanskeligheter med gudstjenestens form, men har lært meg til å sette pris på noe som for meg oppleves litt fremmedartet. Det viktigste for meg er imidlertid fellesskapet med andre kristne og det sosiale møtetpunktet gudstjesten er med andre troende. Den faste kirkekaffen etter gudstjenesten er derfor noe av det jeg savner aller mest i Asker menighet. Hvis jeg må tusle hjem igjen en søndag fra Asker kirke uten å ha fått sitte ned og prate med noen, synes jeg det er noe som mangler.

Helt fra jeg som barn en sjelden gang ble tatt med i Gjerpen kirke, husker jeg at det mest spennende var å komme hjem til noen av mors og fars venner på kirkekaffe etterpå. I Salangen i Sør-Troms, hvor jeg bodde i 7 år, tror jeg ikke jeg opplevde en eneste søndag i kirken uten at jeg ble invitert hjem til noen på kirkekaffe. Det var kulturen og tradisjonen der. I Paulus menighet i Oslo var benkene under galleriet tatt bort, og i stedet ble det dekket bord og satt fram kaffe og kjeks etter gudstjenestens slutt.

Jeg skulle ønske vi i Asker kunne få til noe av det de har klart i Østendstad menighet. Jeg går av og til til gudstjeneste der siden jeg hadde mitt engasjement der før jeg flyttet over til Asker menighet. Der serveres det nesten alltid kirkekaffe i kirkestua etter gudstjenesten. Det har blitt mange hyggelige timer med prat og sosialt fellesskap der. Bekjentskap har utviklet seg og blitt til varig vennskap.

Vi har ved flere anledninger diskutert i menighetsrådet om vi kan få til en fast ordning med kirkekaffe i Asker menighet også. Så langt har vi ikke fått det til, selvom mange har uttrykt ønske om det. Her, som i så mange andre sammenhenger, står det på en ildsjel eller to som kan organisere det hele. Det er en flott mulighet til å påta seg en tjeneste i menigheten. Jeg tror flere enn jeg ville sette pris på det hvis vi fikk det til. Finnes det noen som tar utfordringen?